Litangen 9/22/21 Litangen 9/22/21

Kunstnerisk ytringsfrihet som del av norsk utenrikspolitikk

Mimeta har i femten år arbeidet med kulturelle rettigheter, som inkluderer ytringsrettigheten for kunstnere. I norsk utenrikspolitikk har dette nå fått en prioritet ved fremleggelsen av ytringsfrihetsstrategien for norsk utenrikspolitikk. Denne ble lansert av Eriksen Søreide i sommer.

Da vi startet for 15 år siden var kultursatsingen å oppfatte som et pedagogisk virkemiddel i utviklingspolitikken. Satsing på Ibsens dukkehjem skulle gi lokal bevissthet om kvinners posisjon. Før dette var det mer å tolke som et virkemiddel i det internasjonale kulturdiplomatiet: Spill dukkehjemmet for å vise verden at Norge tar kvinner på alvor. Vi fikk så et tiår der norsk kultursektor selv ble direkte engasjert utenrikskulturelt. Norske kulturaktører ble involvert i drift av små og store kunst- og kulturprosjekter rundt om og norske kunstnere fikk opptre på scener i land under utvikling.

På samme tid ble den kreative klassen mantra i den internasjonale kulturpolitikken. Unesco argumenterte med jobbskapingen i kreative yrker for å få kultur som et av FNs bærekraftsmål, for jobb er vitterlig en av veiene ut av fattigdom. Unesco-kampanjen strandet – og restene av kultursatsingene ble radert ut av de fleste vestlige makters utviklingsbudsjetter. Da begynte menneskerettighetskonvensjonen å røre på seg. Vi fikk en egen spesialrapportør for kulturelle rettigheter i Geneve.

Men allerede da hadde Norge presentert sin nye rettighetsbaserte politikk på området. Stortingsmelding nr. 13 (2012-2013) ble fremlagt av tre AP-statsråder. Dette var sommeren før valgkampen tok til i 2013. Erna videreførte ideene og politikken, og i fjor ble feltet flyttet administrativt fra kulturseksjonen i UD til seksjonen som er ansvarlig for menneskerettighetsarbeidet.

I år ble altså kulturelle rettigheter tatt inn i departementets ytringsfrihetsstrategi. Her heter det (om kunstnerisk ytringsfrihet):

Kunstnerisk ytringsfrihet er viktig for den enkeltes mulighet til fritt å uttrykke sin identitet og sine verdier og ideer. Tilgang til kunst og kultur er også en menneskerettighet og en forutsetning for menneskelig og sosial utvikling.
Kunst og kultur kan samtidig være viktige arenaer for nyskaping og kritisk tenkning. I mange tilfeller står kunstnere på barrikadene mot urettferdighet og undertrykkelse. Av samme grunn er kulturelle rettigheter og kunstnerisk ytringsfrihet under press verden over. Sensur, diskriminering og forfølgelse rammer musikere, forfattere, filmskapere, billedkunstnere og andre kunstnere og kulturarbeidere i mange land, og både kunstnere og publikum hindres i å ta del i kulturlivet. Blasfemilovgivning og anti-terrorlovgivning misbrukes i økende grad til å forfølge og fengsle kunstnere og sensurere kunstneriske uttrykk.

Tiltak:

Forsvare retten til å uttrykke meninger og ideer gjennom kunst og støtte samarbeid mellom internasjonale, regionale og lokale organisasjoner som jobber for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelle rettigheter.
Støtte internasjonale og nasjonale sikkerhetsnett for utsatte kunstnere som trenger rettshjelp, beskyttelse og psykososial støtte.

Mer informasjon: Se Utenriksdepartmentets strategi for ytringsfrihet i utenrikspolitikken

Litangen 4/27/21 Litangen 4/27/21

Det mystiske faget ledelse

Den Store Restruktureringen drives frem av oss ledere som er uten en profesjon å vise til, uten et eget fag eller en tradisjon vi hører til. Sammen former vi ledere slike organisasjoner og virksomheter som er tomme for gjerning, samhold og selvinnsikt. Vi innvikler oss i begreper uten mening for å forklare vår misjon på jorden, og vi skyver de stadig skiftende vekkelsespredikantene foran oss for å innlemme dere i våre tanker og pussige prosesser, våre tomme verdier og lure strategier.

Denne artiklen ble publisert i Agderposten 8 mars i 2008 - uten at kjønnslikestilling er tematikk. Saken omhandler en rekke gode folk som trives i arbeidet, men hater arbeidsplassen. Illustrasjon av Morten Mørland

Det hele har sammenheng med at vi som ikke kan noe spesielt her på jorden nå har overtatt styringen av arbeids- og samfunnsliv. For det er vi ukyndige ledere som på død og liv skal effektivisere arbeidsoppgavene nå for tiden, ikke dem som skaper. De som er kyndige.

Våre paroler kaller alltid på den positive medarbeideren, mens vi fjerner kritikerne fra vår krets. Vi ukyndige forteller dere at ledelse er et mystisk fag, som er spesielt skapt for oss selv og våre like. I vår visdom forklarer vi dere at endring er selve meningen med eksistensen nå til dags. Slik unngår vi ledere å mene noe. Slik unngår vi selv å stå til ansvar for hvor vi egentlig vil, da endring aldri kan nå noe endelig. Slik lurer vi dere med delmålene våre, med perspektiver dannet av vårt konkurransebilde og all verdens endringsdrivere.

Og alle dere flinke og kyndige slitere aksepterer at dere er uten verdi dersom dere ikke er like endringsvillige som alle andre. Som om dere tror at vi uten innsikt i erfaringene, detaljene og nettverket av skapende mennesker, forstår hva vi gjør, - selv om vi aldri har tid eller evne til å erverve oss kunnskap om hvordan det som skapes, - faktisk skapes. Slik er det vi ledere drivere dere frem til prestasjoner, misnøye og sykdom, mens vi konsoliderer, fusjonerer og restrukturerer.

Men tro meg, vi vet hva vi gjør, vi skjønner deres spørsmål, deres uro og bekymring. Men dette er ikke hovedsaken for vår ledelse. I denne verden er det dere som må forstå oss, for det er vi som leder dere. Det er den økonomiske rasjonaliteten som er vår verdi, og vår strategi er selve loven for tenkning, handling og konsentrasjon. Det er denne som styrer vårt felttog. Dette er målestokken for vår troverdighet og vår evne. Det er fremrykket som gjelder i vår verden, og dette hjelpes best av sjelløse krigere i spesialiserte brigader bundet sammen av banale faner og gjallende trompeter. Vi teller derfor ikke de illojale, de falne i våre rekker. Gjør vi det, faller vi alle!

Slik kommanderer vi ekspansjonen, fjernt fra begreper som idealisme, omsorg og identitet. Oppgaven vår er å strømlinje de livsverk vi har ansvaret for å føre inn i den tiden som ligger foran oss. Ingen vil takke oss, slik man takket de pionerer som skapte det vi nå forvalter. Moderniseringen må rive ned de gamle pidestaller og kjære portretter, for deres tilvendte bilder opprettholder vaner uten verdi for den konkurransen vi ser konturen av. Så, ikke klyng dere til gårdagens fordommer! Ikke gjør deres valg innhyllet i et illusorisk samhold!

Husk dette ene, vær tro mot oss, slik vi er tro mot den strategi vi måles etter, hver eneste dag, hvert kvartal og i de årlige oppgjør. Og husk dette andre. Hvis dere leter etter syndebukker for deres utilstrekkelighet, før da skytset mot deres egen tinning. For det er deres ombudsmenn - horden av fondsforvaltere, pensjonskasser og reformpolitikere, som former vårt lederskap, våre strategier og gjerninger. Det er vokterne av deres formuer, deres drømmer om gode pensjonsdager og et effektivt fellesskap som er smedene i dette, deres klagemål.