Indie-byen er både Ingemann Ellingsen og Madam Mim.

Denne oppfordringen ble skrevet i forbindelse med re-vitaliseringen av et byområde i Arendal. Resultatet av prosessen ble blant annet omtalt i Aftenposten, se her!

Indie-shops er en fancy betegnelse på forretninger som ikke er tilknyttet nasjonale eller internasjonale kjeder. De drives simpelthen av eierne og det finansielle resultatet forblir hos eierne.

Forretningen er hovedsakelig av to kategorier: De gamle som har seilt på egen kjøl i generasjoner, og de nye som tør satse på sine egne ideer. Mange av disse forretningene tilbyr mer enn det rene varesalget. De lager varen selv, de foredler varen, de tilbyr tilpasninger og montering av varen, de gjør reparasjoner av varetypen eller de er også leverandører til kundegrupper utenfor selve forretningslokalet.

I faglitteraturen sies det at slike tjenester fører til at varene samproduseres med kundene, som er bra for innovasjonsevne og overlevelse.

Dette var også utgangspunktet for et møte Kulturforum arrangerte i Bankgården for litt over en uke siden. Vi luftet en tanke om å sette enda mer søkelys på Torvet, Torvgaten, Strandgaten, Østre- og Vestregate, fordi dette området representerer nettopp dette.

Dette er Indie-byen i Arendal. Det er her det gamle er. Det er her det nye er. Det er her de selger det de selv produserer, tilpasser eller monterer. Det er her galleriene er, og biblioteket, vår egen bys bank, vintage-klær, grønnsakene, frisører, kafeer, hotell, designbyråene, søm og tekstiler, sjokolade, bøker og mediehus. Ja, til og med en scene etableres nå. Og Kulturforum ønsker seg flere slike kunst- og kulturtilbud inn i denne bydelen, sammen med enda flere forretninger som kan gi oss variasjon, varer som varer og butikker som blir i bydelen - og drives på egen kjøl.

Vi drømmer, kanskje? For det er jo dessverre også herfra butikkene flytter fra når de er blitt sterke nok til større finansielle utfordringer. Likevel – og det viktige - er at det nye oftest begynner i denne bydelen, altså det nye som skapes. Det andre, det som drives utenbys fra, finner andre lokaliteter. Det er sannsynligvis derfor Indie-byen er viktig hvis vi skal lage litt vekst og utvikling, få frem nye håndverkere, nye butikk-konsepter, nye serviceforretninger, nye by-opplevelser og attraktive by-miljøer for folk som er fascinert av steders særegenheter. Tilbakemeldingene fra de 52 deltakerne på møtet i Bankgården var ganske lett å oppsummere. De var gårdeiere, forretningsdrivende, kunstnere, og administratorer, bibliotekarer, reklamefolk og andre interesserte, og alle sa det samme: Sett i gang sammen!

Uganda holder pusten før valget 14 januar!

Et av vår tids mest nervepirrende folkeopprør foregår nå som opptakt til presidentvalget i Uganda. Valgdagen 14. januar utfordrer Ghetto-musikeren Bobi Wine landets regime. Bak seg har Wine stjernestatus og millioner av landsmenn. En etter en tar seg nå over den høye muren av frykt som president Museveni har bygget gjennom 35 år ved makten.

Da Wine ble fengslet for andre gang i valgkampen, i midten av november, tok folk til gatene. Det resulterte i drap på seksti demonstranter. Nyttårsaften ble nitti sentrale personer fra partiet hans, National Unity Platform (NUP), arrestert. Denne uken er det fengslet ytterligere ti-talls medlemmer av det sentrale valgkampapparatet. Metodene som brukes fra regimets side er brutale og åpenlyse, anklagene mot NUP er tvilsomme og de rammer alle som kan tenkes å ha sympatier for Bobi Wine og hans parti. Minutt for minutt dokumenteres alt som skjer - frem til politi, sikkerhetsstyrker eller militæret legger beslag i de mange mobilkameraene som formidler bildene. Nubian Li, Bobi Wine sin nærmeste medarbeider i musikk og politikk, satt med kamera i bilen sammen med Wine ved siste pågripelse. Vi så sikkerhetsstyrken føre Wine ut av bilen. Kameraet ble svart. Dagen etter dukket Wine opp igjen i møte med ti-tusener av velgere. Nubian Li er fremdeles fengslet.

Bobi Wine hadde afrikansk stjernestatus da han entret politikken for snart tre år siden. I dag er han kjent over hele verden. Jermaine Coles Dreamville lanserte nettopp en dokumentar om ham på Spotify podcast, og en filmdokumentar fra DW har ligget på YouTube lengre tid. Han intervjues regelmessig av de større, internasjonale mediehusene. Skjer det noe med eller rundt Bobi Wine, vet en hel verden på sosiale medier det i samme sekund, også hans internasjonale advokater, Human Rights Watch og alle andre som vil ta vare på demokratiseringsmuligheten som kan åpne seg i Uganda. Amerikanske myndigheter reagerer tydelig ved regimets overtramp, og også Norge i fellesskap med EU har bedt Museveni om å holde seg i skinnet. Oppmerksomheten verner Wine, men Uganda holder pusten.

I dag, etter hendelsene på Capitol Hill, ser jeg at sentrale personer i det amerikanske arbeidet for NUP og Bobi Wine er bekymret for at landet skal miste momentet i det presset de så langt har utøvd overfor regimet i Uganda. Jeg tenker derfor at det er viktig at Norge og deres europeiske partnere setter ekstra innsats i oppfølgingen av Museveni og valget. Norge må være tydelige på at valget skjer innenfor demokratiske rammer og at menneskerettighetene overholdes. Valget skjer om en uke. Prosessen er altså i en kritisk fase. Bobi Wine har nå fløyet sine barn ut av landet, etter at han mottok informasjon om at familien ville kidnappes av regimet.