Grunnleggende tvetydighet
Det teoretisk bekjentskapet med Kjell Arne Røvik og hans bok Trender og translasjoner (2007), var et høydepunkt under studiet av offentlig politikk (og organisasjonsendring) ved Høgskolen i Lillehammer.
Han skriver: “I løpet av de 20-30 siste årene er vokst frem en utbredt, meget sterk forestilling om at høyst ulike virksomheter (…) er relativt like systemer når de betraktes som formelle organisasjoner”. Han hevder at virksomheter i vår tid har utviklet en universell, felles bærende identitet som organisasjon”. Han viser også til utviklingsprosesser som alle har det til felles at ulik virksomhet avmaterialiseres, med hensyn til for eksempel geografi, teknologi og faglig utøvelse, og finner sammen i et mer abstrakt fellesskap under identiteten ”organisasjon”. Organisasjonsforestillingen er blitt institusjonalisert.
Påstanden i Røvik synes å være at ”… visse idéstrømmer utløser og i økende grad definerer innholdet i organisatoriske omstillingsprosesser over store deler av verden”. Han fokuserer derfor på den kunnskapsoverføringen som resulterer i endringer i organisasjonene selv. Røvik konstituerer et marked for organisatoriske reformideer innenfor rammen av det som betegnes som translasjonsprosesser mellom tilbydere og mottakere. Her beskrives den grunnleggende tvetydigheten preget av etterspørrerens doble logikk:
”(Han/ hun) …. oppfatter seg selv som en rasjonell aktør som er ute etter å løse problemer i virksomheten – samtidig som vedkommende åpenbart ofte også motiveres til å adoptere bestemte ideer som følge av den selvstendige kraften de har fått som selvfølgeliggjorte symboler for hva det vil si å være en moderne organisasjon.”